Elektrokontroll etter NIV: når sikkerhetsbeviset forfaller

I oktober ligger det et brev fra nettoperatøren på bordet til ledelsen: For produksjonshallen skal det leveres inn et sikkerhetsbevis innen utgangen av mars. Brevet går til vaktmesteren, og vaktmesteren ringer elektroinstallatøren som har betjent hallen i årevis. Og han sier: Den periodiske kontrollen kan han ikke utføre – han har jo selv utvidet installasjonen.

Slik begynner elektrokontrollen i mange virksomheter: med et brev som overrasker, selv om fristen har vært kjent i årevis. Regelen er likevel enkel. Forskriften om elektriske lavspenningsinstallasjoner (NIV) fastsetter hvor ofte elektriske installasjoner skal kontrolleres, hvem som kan gjøre det og hva nettoperatøren krever.

Denne artikkelen forklarer eierens plikter, kontrollperiodene, nettoperatørens rolle og hvordan du planlegger kontrollen slik at brevet ikke overrasker noen lenger.

Dette krever NIV av eieren

Ansvarlig er eieren av installasjonen – ikke leietakeren, ikke installatøren og ikke nettoperatøren. NIV formulerer det slik i artikkel 5: Eieren sørger for at de elektriske installasjonene til enhver tid oppfyller kravene i forskriften, og han må på forespørsel fremlegge sikkerhetsbeviset.

Artikkel 5 regulerer fire punkter:

• Fremlegge sikkerhetsbevis: på forespørsel og ved slutten av hver kontrollperiode.
• Oppbevare dokumenter: de tekniske dokumentene som skjemaer, planer og bruksanvisninger i hele installasjonens levetid, grunnlaget for sikkerhetsbeviset i minst én kontrollperiode.
• Utbedre mangler: uten opphold så snart de er kjent.
• Melde mangler: Den som bruker en installasjon som tilhører en annen – for eksempel en leietaker – må melde fra til eieren uten opphold om mangler som oppdages.

Når sikkerhetsbeviset forfaller

Hvor ofte en installasjon skal kontrolleres, avhenger av bruken. Kontrollperiodene står i vedlegget til NIV og varierer fra ett til tjue år. Noen eksempler:

Kontrollperiode	Eksempler fra vedlegget til NIV
1 år	Installasjoner på byggeplasser og markeder
3 år	eksplosjonsfarlige områder, for eksempel på bensinstasjoner og bilverksteder
5 år	Driftslokaler i industri og storhåndverk; rom for et større antall personer som hoteller, restauranter, hjem og skolebygg; ladestasjoner for elbiler i offentlige rom
10 år	blant annet landbruksbedrifter og kirker
20 år	for eksempel boligbygg

Tabellen viser eksempler, ikke hele listen. Hvilken periode som gjelder for din installasjon, trenger du ikke utlede selv: Den står i det siste sikkerhetsbeviset, for kontrollperioden er en av de obligatoriske opplysningene (NIV art. 37).

To spesialtilfeller fortjener en egen frist:

• Ny installasjon: Overtar eieren fra utføreren en installasjon med en kontrollperiode under tjue år eller et energiproduksjonsanlegg med nettilkobling, for eksempel et solcelleanlegg, skal han innen seks måneder sørge for en mottakskontroll ved et uavhengig kontrollorgan (art. 35).
• Salg av en eiendom: Installasjoner med ti- eller tjueårig kontrollperiode må kontrolleres ved hvert eierskifte dersom den siste kontrollen ligger mer enn fem år tilbake (vedlegg ziff. 3).

Hvem som kan kontrollere

Den periodiske kontrollen utføres av et uavhengig kontrollorgan eller et akkreditert inspeksjonsorgan, på oppdrag fra eieren (art. 32). For visse spesialinstallasjoner er bare et akkreditert inspeksjonsorgan tillatt.

Det avgjørende er uavhengigheten. Artikkel 31 utelukker at noen kontrollerer som har vært involvert i planleggingen, utførelsen, endringen eller utbedringen av installasjonen. Installatøren som utvidet hallen for tre år siden, er altså utelukket. Han kan imidlertid utbedre manglene som kontrollorganet finner.

Resultatet er sikkerhetsbeviset. Det angir blant annet installasjonen, kontrollperioden og resultatet av kontrollen; til det hører en måle- og prøveprotokoll.

Dette krever nettoperatøren

Nettoperatøren fører et register over installasjonene i nettet sitt og ber eierne skriftlig, minst seks måneder før kontrollperioden utløper, om å levere inn sikkerhetsbeviset innen utgangen av perioden (art. 36 ledd 1). Det er brevet fra innledningen.

Leveres ikke beviset innen fristen, går det videre i trinn:

1. Fristen kan forlenges.
2. Uteblir beviset til tross for to purringer, overlater nettoperatøren håndhevingen til Eidgenössisches Starkstrominspektorat ESTI (art. 36 ledd 3).
3. Blir påviste mangler ikke utbedret innen fristen, kan ESTI beordre utbedring av tredjepart på eierens regning eller la strømtilførselen til de berørte anleggsdelene avbrytes (art. 40).

I tillegg kontrollerer nettoperatører og ESTI installasjoner stikkprøvevis (art. 39). Oppdages det mangler, bærer eieren kostnadene for kontrollen.

Planlegg kontrollen i stedet for å vente på brevet

Fristen løper fra siste kontroll, ikke fra brevet. Den som vet når perioden utløper, kan legge kontrollen til en rolig periode. Slik går du frem:

1. Finn det siste sikkerhetsbeviset – per bygg eller hovedfordeling. Der leser du av dato og kontrollperiode.
2. Legg inn slutten av perioden som frist og velg god margin. Seks måneder rekker til tilbud, kontroll og utbedring av mangler hvis ingenting kommer i veien.
3. Engasjer et uavhengig kontrollorgan – ikke firmaet som arbeider på installasjonen.
4. Planlegg utbedring av mangler. Kontrollorganet noterer mangler, en installatør utbedrer dem, først da er beviset komplett.
5. Arkiver beviset – der etterfølgeren din finner det om fem år, og sammen med måle- og prøveprotokollen.

Husk også anlegg som har kommet til senere. Et solcelleanlegg har ifølge vedlegget til NIV samme kontrollperiode som installasjonen i objektet det er koblet til. Ladestasjoner på private eiendommer følger etter en melding fra ESTI også perioden til objektet de er montert på. Hvordan elektrokontrollen passer inn i en felles plan sammen med de øvrige kontrollpliktene, viser artikkelen Einen Prüfplan für die eigenen Liegenschaften aufbauen.

Husk: Kontrollperioden står i det siste sikkerhetsbeviset, og fristen løper fra siste kontroll. Den som først reagerer på brevet fra nettoperatøren, har fortsatt seks måneder – til tilbud, kontroll og utbedring av mangler til sammen.

Denne artikkelen er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. I enkelttilfeller gjelder forskriftene og kravene fra ansvarlig instans – for elektrokontrollen nettoperatøren og ESTI.

Slik hjelper Fristo

Fristo foreslår malen «Periodisk kontroll av den elektriske installasjonen» for hver registrerte hoved- og underfordeling – med rettsgrunnlag, kilde og opplysning om hvem som kan kontrollere. Ved overtakelsen legger du inn datoen for siste kontroll eller første forfall fra sikkerhetsbeviset ditt; en frist opprettes først når du har bekreftet at malen gjelder for din virksomhet. Du kan sette forhåndstiden for oppdraget til opptil 180 dager før forfall, og sikkerhetsbeviset legger du ved oppdraget som kontrollprotokoll.

Kilder

• Verordnung über elektrische Niederspannungsinstallationen (NIV), SR 734.27, Art. 5, 31, 32, 35, 36, 37, 39, 40 und Anhang — Bundeskanzlei, Fedlex: fedlex.admin.ch/eli/cc/2002/22/de
• Verordnung des UVEK über elektrische Niederspannungsinstallationen, SR 734.272.3, Art. 14 (måle- og prøveprotokoll) — Bundeskanzlei, Fedlex: fedlex.admin.ch/eli/cc/2018/288/de
• Niederspannungsinstallationen — Eidgenössisches Starkstrominspektorat ESTI: esti.admin.ch/de/themen/niederspannungsinstallationen
• Mitteilung zu den Kontrollperioden, unter anderem von Ladestationen (Nr. 2020-0601) — ESTI: esti.admin.ch, PDF
• Periodische Kontrolle bei Handänderung (Bulletin 3/2019) — ESTI: esti.admin.ch, PDF